Folkehelse i plan

God planlegging styrker folkehelsen gjennom å fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, bidra til en mer rettferdig sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen, og beskytte mot risikofaktorer. Folkehelsearbeid er tverrfaglig arbeid. Gjennom kommuneplanen kan man sikre en helhetlig samordning av folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i ”Helse i alt vi gjør”. Med det brede samfunnsperspektivet på folkehelse blir plan- og bygningsloven et sentralt verktøy.

Plan- og bygningsloven

I plan- og bygningsloven defineres folkehelse som en del av bærekraftbegrepet og inngår derfor i formålsparagrafen. Her heter det at ”Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner” (§ 1-1). Planer etter loven skal ”fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet” (§ 3), samt ”legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet”, noe som vil ha betydning for folkehelsen.

 

Behovet for mer langsiktighet i folkehelsearbeidet, behovet for styrket politisk forankring, kommuneplan som avveiningsarena mellom ulike interesser og behov, samt bestemmelser om medvirkning i planprosessen, er faktorer som bidrar til at plan- og bygningsloven er et relevant og egnet prosessverktøy i folkehelsearbeidet.

 

Folkehelseloven

I folkehelseloven heter det at ”Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting” (§ 4). Videre skal kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner ”fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor” (§ 6). En drøfting av lokale folkehelseutfordringer bør inngå i kommunens planstrategi.

 

Medvirkning

Medvirkning er sentralt i folkehelsearbeidet for å lage gode lokale folkehelsestrategier. Samtidig kan gode medvirkningsprosesser i seg selv være helsefremmende gjennom å mobilisere den enkeltes iboende krefter og ressurser, noe som bidrar til innflytelse og mestring i egne liv.

 

Helsekonsekvensutredning

Svært mange av de faktorene som påvirker helsen befinner seg utenfor rekkevidden til helsesektoren. Gjennom det sektorovergripende verktøyet konsekvensutredning kan man få systematisk oversikt over hvilke konsekvenser forskjellige beslutninger har for helsen til hele eller deler av befolkningen. En konsekvensutredning bidrar dermed til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag.

Publisert av Hanne Mari Myrvik. Sist endret 13.10.2016
Fant du det du lette etter?
Hanne Mari Myrvik
Rådgiver Folkehelse