Sommerboplassen på Eidebakken

Historisk sett var rein en vill ressurs som ble jaktet, men over tid utviklet samene tamreindrift. Dette ga bedre kontroll over dyrene og sikret mat og transport. Sommerflyttingen til Lyngenhalvøya var en del av denne tradisjonen, der reinflokkene ble drevet fra vinterbeiter i innlandet til kystnære områder med frodig vegetasjon.

På 1700-tallet ble grensene mellom Norge, Sverige og Finland fastsatt, og det oppsto konflikter om beiterettigheter. Den såkalte lappekodisillen fra 1751 sikret samene rett til å krysse grensene med rein, en ordning som varte i flere hundre år. Likevel førte grenseendringer og politiske beslutninger til utfordringer for reindriften, særlig etter 1900-tallet.

Lyngenhalvøya byr på variert landskap med fjell, daler og frodige enger. Områder som Njallavárri og Goalsevarri var spesielt gode sommerbeiter. Her kunne reinflokkene beite på gressrike sletter, og i 1870-årene ble det anslått at opptil 3000 rein kunne beite her om sommeren.

Flyttingen fra Karesuando til Lyngen var en krevende reise. Reinflokkene ble ledet av en «bielloboazu» (lederrein), og pulker med utstyr ble fraktet til sommerplassen. Underveis måtte man beskytte flokken mot rovdyr og sørge for ekstra fôring. Sommerleirene besto av torvgammer, telt og lavvoer. Torvgammen var den vanligste boligen på Eidebakken tidlig på 1900-tallet, bygget av bjørkestammer, never og torv. 

Sommerboplassene var også møtesteder for handel og sosialt liv. Lokalbefolkningen og samene byttet varer som smør, kjøtt og skinn. Fra Nordnes kom folk roende for å selge varer, og samene kjøpte mel og kaffe fra Sverige. Det var vanlig å koke grøt og spise sammen med reinmelk – en viktig del av matkulturen.

På slutten av 1800-tallet ble Eidebakken en populær turistattraksjon. Turistskip på vei til Nordkapp la til ved Lyngseidet, og besøkende kom for å oppleve samisk kultur og reinsdyr. Kong Oscar II besøkte stedet i 1903, og turistene var fascinert av livet i sommerleiren. Dette skapte en unik blanding av tradisjon og moderne reiseliv.

Historien om reindriften på Lyngenhalvøya er en fortelling om tilpasning, kultur og natur. Fra gamle flyttveier til dagens spor etter gammer og teltplasser, gir området et innblikk i en livsform som har preget Nord-Troms i århundrer. For besøkende i dag er Lyngenhalvøya ikke bare et naturskjønt reisemål, men også et sted hvor man kan oppleve sporene etter samisk kulturarv.