Ved bergkunsten på Tennes.
Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune
Samlingssted i fortid og nåtid.
På Tennes finnes fire felt med helleristninger. Dette er den største samlingen med bergkunst i Troms. Kulturminnene spenner over en tidsperiode på over 6000 år. Kulturstien leder deg gjennom det landskapet mennesker har brukt og satt sitt preg på gjennom hele denne perioden.
Praktisk info
Praktisk info
Åpningstider
Friluftsområde. Alltid åpent
Helleristningene sees best i skrått sollys morgen eller ettermiddag, eller med kunstig lys i mørket. På Kirkely er helleristningene lyssatt. Slå på lysbryteren på rekkverket og se hvordan rein, niser og båter kommer tydeligere frem på berget
Parkering
Parkering ved Gråberget og ved Tennes kirke
Toalett
Nei
Hvordan komme seg hit
Ta av fra E6 ved Tømmerelv (mot Storsteinnes) følg FV 858 (Strandveien) og 8590 (Tennesveien) til Tennes
Annet
Kulturminnene er automatisk fredet etter Lov om kulturminner.
Berget er skifrig sandstein og sårbart – ikke tråkk på bergene. Hjelp oss å bevare helleristningene!
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet
Gangveiene til alle tre helleristningsfeltene er universelt utformet og tilpasset mennesker med nedsatte funksjonsevner. Det er flere hvilebenker langs gangveiene og ved det enkelte helleristningsfelt. På feltet Kirkely er informasjon også tilpasset synshemmede ved at det er skilt med graverte helleristningsfigurer.
Feltene Kirkely, Bukkhammaren og Gråberget er tilrettelagt med parkering, stier tilpasset mennesker med nedsatte funksjonsevner, informasjonsskilt og hvileplasser. Mellom Kirkely og Bukkhammaren går det en merket sti gjennom skogen, midtvegs er det rasteplass med fin utsikt over fjellene og Balsfjorden. Ønsker du en spesiell opplevelse kan du besøke bergkunsten på Kirkely i høstmørket. Lyssetting av helleristningene gir deg en annerledes opplevelse.
Hva forteller figurene oss?
Tennes var det første kommunesenteret i Balsfjord fra 1856 med kirke, prestegård, dampskipsekspedisjon og lensmann. I fortiden var dette et rituelt samlingssted.
Helleristningene gir oss et blikk inn i steinaldermenneskenes forestillingsverden, deres tro og ritualer. Bergkunsten er et språk uten ord. Hvordan vi skal tolke billedspråket vet vi ikke sikkert. Symboliserer dyrefigurene et ønske om god jakt, eller kan bildene være symboler for noe helt annet enn det de konkret viser? Kan bilder av rein og niser gjengi jaktbytte, eller viser figurene mytologiske vesener? Kan menneskefiguren vise en fornøyd jeger, representerer den en gud, eller forestiller den en sjaman som utfører ritualer? Kan båtene være fiskebåter eller handelsfarkoster, eller kan de være symbol for reisen til dødsriket eller solas gang over himmelen?
Datering
Noen av helleristningene på feltet Kirkely er kraftig slitt av vann og grus som gjennom årtier har vasket over dem. I samme område er det figurer som ser nyhugde ut, hvert huggespor vises tydelig. Dette viser at berget ristningene ble hugget i lå i vannkanten. Sjøen har i lang tid vasket over berget og skurt figurene. Så har det blitt laget nye ristninger samme sted, men disse har blitt overdekket av strandgrus like etter at de ble hugget, kanskje på grunn av en kraftig stormflo.
I dag ligger Kirkely-feltet 16 moh. Ut fra strandlinjedatering er ristningene på Kirkely fra 4 900 f.Kr.
De tre feltene med helleristninger ligger et stykke fra hverandre og i ulike høyde over dagens havnivå. Vi antar at de som ligger høyest over havet (feltet Bukkhammaren) er det eldste.
