Bruneset

En utbredt fangstmetode i jern-  og middelalderen, var anlegg med ledegjerder og fangstgroper hvor man fanget villrein. Disse er fortsatt synlig i terrenget i Fagervika og er lagt til et forhistorisk dyretråkk, hvor ledegjerdene sluset dyrene mot fangstgropene. Storvilt, som rein og elg, var svært viktige ressurser i forhistorien, ikke bare som matkilde, men også som kilde til klær, bolig og verktøy.  

Senere ble området ryddet for jordbruk. Steinfjøs og rydningsrøyser forteller om små gårder og et krevende landskap der hver meter jord ble utnyttet. 

Langs stien passerer du steinrøyser fra jernalderen. Dette er graver som gir et bilde av tro og tradisjoner for over 1500 år siden. I Fagervika er det dokumentert en preboreal lokalitet som er mellom ti og tolv tusen år gammel. Funnene forteller om spor som kan dateres fra tiden etter siste istid. 

Det tyske kystfortet Fagerviken var et av i alt 10 kystfort på midtre og ytre Helgeland i “Artillerigruppe Sandnessjøen”. Fortets strategiske betydning var, sammen med de to fortene på Nesnahalvøya, å hindre fiendtlige skip i å trenge inn i Ranfjorden. Arbeidet på fortet pågikk mer eller mindre hele krigen igjennom og var ikke helt fullført da freden kom i 1945. 

Fra Meisfjord-krysset på Kystriksvegen er det 20 km til Fagervika. Kulturminnene langs stien er skiltet, og her fins benker hvor man kan nyte utsikt over landskap og innsikt i historia.  
 
Stien er ca. 3 km lang, og turen tar et par timer. For folk som er dårlige til beins, anbefales stien langs sjøen. Den er lettere å gå og kortere. Av sikkerhetsmessige grunner (bratte skrenter, piggtråd etc.) bør man holde seg til stien under vandringen gjennom kystfortet og passe godt på små barn. Stien går gjennom landskap med beitedyr. Vis hensyn.