Gåetie-sijjie, en tradisjonell samisk boplass

Samene har i århundrer levd i tett samspill med naturen. Elg og reinsdyr var livsviktige – ikke bare som mat, men også som kilde til klær og utstyr. I tillegg ble bjørn, ulv, bever, mår og ekorn jaktet for pelsverk, som ofte ble brukt som betalingsmiddel til skatteoppkrevere. Fangst av sel langs kysten forekom også, selv om omfanget er usikkert.

I naturen finner vi spor etter denne livsformen, som fangstgroper, boplasser, melkegjerder for rein og gravplasser og offerplasser. Disse kulturminnene vitner om en tid der jakt og fangst var grunnpilaren i samisk historie. Etter hvert ble tamreindriften utviklet, og den ble et bærende element i den sør-samiske kulturen.

I Røyrvik kan du oppleve en rekonstruert, tradisjonell sør-samisk boplass med gamme, stolpebur og tørkestativ. Her finner du også kulturminner som melkegjerde og offerplass.

Gammetypen som vises her, torvgamme, er en av de mest tradisjonelle samiske boligformene. Den ble bygget som en kjegle av stokker på en bærekonstruksjon av buestenger, isolert med never og torv. Torvgammen var helårsbolig og ble tilpasset sesongbruk. OPå vinterboplassene hadde man en forgang kalt kåvva.

Et annet spennende element er stolpeburet, som ble reist på 2–2,5 meter høye stokker for å beskytte mat mot rovdyr. Dette var en smart løsning for å lagre kjøtt og andre verdifulle ressurser trygt gjennom vinteren.

På boplassen finner du også suenjere, et tørkestativ laget av bjørkestokker, og sijhte, en plattform for oppbevaring av kjøtt, skinn og utstyr. Disse strukturene viser hvordan samene organiserte livet på en måte som sikret mat og ressurser i et krevende klima.

Gamma var hjertet i den samiske boplassen. Her var det strenge, men uskrevne regler for orden og plassering. Hver person hadde sin faste plass, og gjester ble alltid ønsket velkommen med varme og mat. Midt i gammaen brant den livgivende ilden, som ga lys, varme og trygghet.

Ilden hadde også en mystisk betydning. Den var sentrum for fortellinger og eventyr, og et sted der man følte seg beskyttet mot naturens farer. Emilie Demant Hatt beskriver i sin bok Ved ilden hvordan flammene skapte et hjemlig rom midt i villmarken.

Samene hadde sterke forestillinger om åndeverdenen. Gamma var et hellig sted, og visse gudinner hadde faste plasser der. Saar-aahka var beskytter av fødsel og barn, mens Joksa-ahka og Oksa-ahka hadde ansvar for jakt og rein. Disse troene viser hvor dypt naturen og det åndelige var integrert i hverdagen.

Dette er ikke bare en reise tilbake i tid – det er en opplevelse som gir innsikt i en kultur som har overlevd i harmoni med naturen i tusenvis av år. Du får se hvordan praktiske løsninger, sterke tradisjoner og åndelig liv har formet en unik livsform. For den nysgjerrige turist er dette en sjelden mulighet til å forstå og oppleve samisk kultur på nært hold.