Herlaugshaugen.
Foto: Steinar Johansen, Visit Namdalen
Skipsgrav fra Merovingertiden.
Langs kysten og i fjorder langs leia ligger det storhauger og skipsgraver. Herlaugshaugen er en av Norges største gravhauger – på 64 m i diameter. Den inneholder en skipsgrav fra 700 AD omtrent. Haugen ble nylig sikkert datert. Både skipet som er satt inn i haugen og dateringen og størrelsen gjør at denne haugen skiller seg ut.
Praktisk info
Praktisk info
Åpningstid
Utendørs og alltid åpen
Parkering
Ja, flere steder
Toalett
Nei
Hvordan komme seg hit
Bil via ferge til Skei fra Gutvik. Buss fra Rørvik/Kolvereid
Turforslag
Gå Kong Herlaugs Sti. Se ut.no for turbeskrivelse
Mer informasjon
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet
Tilgjengelig via sti egnet for rullestol
Leka ligger langs leia på kysten av Namdalen. Rett nord for Leka starter Hålogaland. Inne i vika på gården Skei ligger storhaugen – 64 m i diameter. En gang omkring 650-670 bygges skipet som i 700 AD omtrent settes inn i storhaugen. Slike skipsgraver er spesielle. Den eldste vi kjenner til er Sutton Hoo skipet i England fra omlag 625 AD. 75 år senere settes et skip inn i Herlaugshaugen. Vi tror ferder langs norskekysten med båt starter omlag i bronsealder. Bronse (tinn og kopper) måtte importeres. Byttevarene på kontinentet kan ha vært pels, kvalolje, reinsgevir mm. Tilbake tok de med bronse og salt.
Utferdene fra norskekysten tar seg på 700 tallet opp. Nå får man etter hvert mast og seil på båtene – vikingskipet kommer til. Ut fraktes nå og heiner fra Trondheimsfjorden. Heiner som er funnet i Sør-Skandinavia, Mälardalen og kontinentet. Seil har betydd en stor økning i saueholdet på kysten. Skipet blir og nå en særs verdifull gravgave. Vi har en skipsgrav til i Namdalen – fra omlag 850-900 AD, på Fosnes, Jøa. Denne har et høvre som viser kontakt med Mälardalen. Noe også Hunn sverdet fra Overhalla viser. En annen viktig grav er Melhus i Overhalla med Irsk relikvieskrin fra omlag 800 AD. Skipet markerer kanskje at dette er en av de første Sjø-Kongene som her gravlegges?
Herlaug-navnet kommer fra Snorres Harald Hårfagre saga. Beretningen i den plasserer haugen omlag i 880AD. Dette veit vi nå ikke stemmer. Snorre er historieforteller – ikke en moderne historiker med kildekritisk tilnærming. Han har fanget opp historien om Herlaug og så plassert den inn i sagaen der han syntes den passet i fortellingen. På 1780 tallet gjør Løytnant Sommerschield fra Hunn utgravning i haugen. Der finner de tømmer og tre samt et sittende lik. Sittende lik er ikke vanlig, men det finnes dokumenterte eksempler. Slik begravelse er og fortalt i en funninnberetning om et annet mulig skipsgravfunn – fra Hov på Løkta ved Dønna. Herlaugshaugen er da en av Norges eldste skipsgraver – de neste finnes på Avaldsnes, Borre, Oseberg, Gokstad og Tune.
Herlaugshaugen er nå nominert som UNESCO område av Riksantikvaren.
