I Querinis fotspor

I april 1431 forlot den rike venetianske handelsmannen Pietro Querini øya Kreta for å frakte varer til Brugge i Flandern. Etter flere uhell og vanskeligheter ble skipet, etter å ha passert Kapp Finisterre den 14. september, rammet av gjentatte stormer og drev stadig lenger vest, ut mot havet vest for Irland. Skipet kom ut av kontroll, og den 17. desember bestemte mannskapet seg for å forlate det halvveis sunkne vraket. De delte seg i to grupper: 18 menn gikk om bord i en liten båt, mens 47, sammen med Querini, gikk i en større livbåt. Det ble aldri hørt noe mer fra den første båten. Den større båten drev lenge på havet og nådde til slutt, den 14. januar 1432, land på den øde øya Sandøy, nær Røst. Noen dager senere ble de funnet av fiskere fra Røst, som tok dem med hjem og ga dem hjelp og omsorg. De overlevde takket være den lokale befolkningens hjelp, som ga dem mat, ly og omsorg i en vanskelig tid.

Querinis opphold på Røst varte i fire måneder. I løpet av denne tiden lærte han mye om det lokale fiskevær-samfunnet, og ble spesielt fascinert av torskefisket og den unike livsstilen til øyboerne. Da han endelig returnerte til Venezia, tok han med seg ikke bare historier om redningen, men også detaljerte beskrivelser av fiske, tørking av torsk, og den daglige driften i et nordnorsk kystsamfunn. Querinis beretning, kjent som Relazione del naufragio, er en av de eldste skriftlige kildene som beskriver livet i nord, og har blitt en viktig del av den immaterielle kulturarven i Lofoten. Pietro Querinis reise er først og fremst dokumentert gjennom to originale kilder, som hver gir et unikt perspektiv på historien, i tillegg til å være en svært viktig historisk kilde om livet i nord. Den første kilden er en fortelling tilskrevet den florentinske Antonio di Matteo di Corrado de’ Cardini, skrevet i 1433 og bevart ved Biblioteca Marciana i Venezia. Den er basert på muntlige vitnesbyrd fra to av Querinis besetningsmedlemmer, Cristoforo Fioravante og Nicolò de Michiele. Den andre kilden består av manuskriptversjoner tilskrevet Pietro Querini selv, bevart i Vatikanbiblioteket i Roma. I 1559 ble begge tekstene publisert sammen for første gang i Giovan Battista Ramusios Navigazioni e Viaggi.

Querinis beretning gir et sjeldent innblikk i hvordan folk på 1400-tallet levde og arbeidet på Røst. Han beskriver hvordan torsk ble fanget, hvordan den ble tørket til den berømte "stokkfisken", og hvordan lokalsamfunnet organiserte seg rundt fiske og handel. Dette er kunnskap som fortsatt preger Røst og Lofoten i dag. Querinis historie er også et eksempel på hvordan uventede møter kan skape varige kulturelle bånd. Gjennom hans øyne fikk Europa et førstehåndsinntrykk av livet i nord, og Røst fikk en plass i den internasjonale historien.

I dag er Pietro Querinis historie en viktig del av den kulturelle identiteten på Røst. Gjennom prosjekter som Fotefar mot nord blir denne historien formidlet videre, slik at både lokale og besøkende kan lære om det unike møtet som for alltid knyttet Røst til den store verden. Querinis beretning minner oss om at kulturminner ikke bare er bygninger eller gjenstander, men også historier, tradisjoner og møter mellom mennesker. 

Fra historien om Pietro Querini har prosjektet Via Querinissima vokst frem. Via Querinissima er et internasjonalt initiativ som springer ut av historien om Pietro Querini og som også krysser prosjektet «Fotefar mot nord». I 2022 ble den internasjonale kulturforeningen Via Querinissima etablert, med mål om å få denne historiske ruten anerkjent som en europeisk kulturvei av Europarådet. Les mer om prosjektet her. 

Ruten følger Querinis reise fra Kreta til Røst og videre til Venezia, og synliggjør forbindelsene mellom Nord- og Sør-Europa gjennom historie, landskap og felles kulturtradisjoner. Reiseruten knyter sammen steder i Hellas, Spania, Portugal, Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland, Østerrike, Sveits og Italia. Gjennom denne ruten formidles en historie om gjestfrihet, mottakelse og kulturell utveksling – verdier som også står sentralt i Querinis beretning.

Foreningen Via Querinissima består i dag av medlemmer fra flere europeiske land og representerer et bredt spekter av aktører, fra kultur- og utdanningsinstitusjoner til kommuner, regioner, reiselivsaktører og lokalsamfunn. Foreningen arbeider for å styrke forståelsen av vår felles europeiske kulturarv og fremme verdier som dialog, respekt og kulturell utveksling. Samtidig legger den vekt på bærekraftige og regenerative former for turisme, der hensynet til miljø og lokale røtter går hånd i hånd med utviklingen av en felles europeisk identitet.