Kåfjord kopperverk
Foto: Alta museum
Kobberverket i Kåfjord var Nordkalottens første storindustri. Gruvedriften ble startet av engelske handelsmenn. Et helt gruvesamfunn vokste fram i løpet av få år. Kåfjord ble gjennom kobberverket trukket inn i internasjonale nettverk av handelsforbindelser.
Praktisk info
Praktisk info
Åpningstider
Alltid åpent
Parkering
Det er parkering til kulturstien som starter på Strømsneset, det er skiltet fra hovedveien inn til kulturstien
Toalett
Nei
Hvordan komme seg hit
Kåfjord ligger ca. 15 kilometer fra Alta sentrum, med skiltet avkjørsel fra E6
Andre tilbud og muligheter
Turmål:
Halddetoppen og Nordlysobservatoriet starter i Kåfjord. Se Perletur
Museum:
Tirpizmuseet i Kåfjordbotn er åpent i sommersesongen
Hjemmeside - Alta museum om kopperverket i Kåfjord
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet
De siste 200 meterne av kulturstien kan være under vann ved ekstra høy flo. Det er rikt fugleliv langs stien, vis varsomhet i hekketiden.
Gruvedrift 1826-1909
Beliggenheten til malmforekomsten ved en isfri fjord med gode havneforhold bød på en rekke praktiske fordeler, og i Kåfjord lå alt til rette fra naturens side for gruvedrift. Gruvene ble lagt på en rekke lave åser som stiger rett opp fra sjøen. Dermed var det mulig å drive inn stoller utenfra i forskjellige høydenivåer.
Arbeiderne kom fra Finland, Sverige, England og Norge. Tolv gruver ble åpnet i løpet av driftsårene. En egen smeltehytte produserte kobber av høy kvalitet. Frakteskipene kunne legge til kai rett ved smeltehytta. Tilgang på arbeidskraft var en utfordring i kobberverkets første tid og arbeidernes velferd ble prioritert høyt. I den engelske driftsperioden (1826-1878) hadde Kåfjord blant annet butikk, skole, kirke, bakeri, bryggeri og teaterscene. Den engelske ledelsen ønsket også at kvinnene skulle være i arbeid og startet opp førskole for barn i 1838.
I den andre og mer kortvarige driftsperioden hadde gruvene svenske eiere (1896-1909). Da ble driften blant annet utbedret med et eget malmvaskeri.
Synlige spor
Det er fortsatt mange spor fra gruvetiden i Kåfjord. De mest iøynefallende er tipphaugene og malmvaskeriet i syv etasjer på oversiden av hovedveien. Tipphaugene består av stein som ikke inneholder drivverdig kobber. Vaskeriet ble brukt vann for å skille ut de kobberrike delene av malmen.
Kåfjord kirke fra 1837 ble bygd for å betjene gruvesamfunnet, og er den eneste bygningen i Kåfjord som ikke ble brent av den tyske okkupasjonsmakten i 1944. Mot sør på den andre siden av fjorden ser vi Kreta (Kreetanpää). Der bodde det opp til 400 mennesker, alle kvenske arbeidere og deres familier.
Vandring i Kåfjord
Det er en tilrettelagt kultursti fra Strømsnes til Heitmannsplanet, denne er ca. 1,2 km lang. Nede på Heitmannsplanet vises murene til bygninger fra verkets tid og murer fra tyskernes installasjoner under 2. verdenskrig. Kirkegården rundt Kåfjord kirke gir også et innblikk i gruvehistorien, og på andre siden av Innerstrømmen er det fint å se rester av de kvenske bosetningene på Kreta.
Gruveområdene nord for hovedveien er verken sikret eller tilrettelagt for besøkende. Kobbergruvene er stengt på grunn av sikkerhet.
Kåfjord er også startpunkt for turstien til Haldetoppen og nordlysobservatoriet, denne turen regnes som en dagstur.
