Fotefar mot nord | Megard, St.Olavskilde og kapell i Imsdalen

Megard, St.Olavskilde og kapell i Imsdalen

Snåsa kommune

Se kart
Et skogsområde med høye trær som danner skygge rundt et gammelt steinmonument med et kors. Sollys slipper inn mellom trærne og lyser opp gresset i bakgrunnen.

Megard.

Foto: Olgeir Haug

Megard er en pilegrimskirke og kilde knyttet til hellig Olav. Den ligger et stykke inne i Imsdalen i Snåsa. Det er bomvei og veien er ikke åpen om vinteren. 

Praktisk info

Åpningstider
Utendørs og alltid åpen

Parkering
Ja

Toalett
Nei

Hvordan komme seg hit
Med bil:
Kjør til Snåsa, Breide. Sving av fra Fylkesvei 763 og opp vegen til Imsdalen. Husk bomvei.

Mer informasjon

Visit Snåsa

Norske kirker

Fotefarhefte

Tilgjengelighet

Lite tilgjengelig for rullestol

Slik skriver sogneprest Lund: «Udi bemelte Imse eller Ismenningdal haver for rum Tid siden staaet et Capel paa Meegard, og noget derfra været en liten Springkilde av Mysren, kaldet St. Olufs Kilde, hvor mange allhonde Siuge M(enne)sker skall være hjulpne. Krycker og Staver saae man der mangfoldige for kort Tid(siden).» 1689 (Sandnes 1983:13). Langt inne i Imsdalen i Snåsa finner vi da en kilde knyttet til Hellig Olav og en liten kirke. Frem til i alle fall 1600 tallet har stedet vært oppsøkt av syke. Men kirka nevnes ikke i Reformatsen så den må være ute av bruk en gang mellom ca 1500 og 1580 årene (Brendalsmo 2***:438). Det er ikke helt godt å finne ut hvorfor det på et slikt sted finnes en kirke og hellig kilde. En mulig forklaring kan være av Imsdalen går opp til Grønningen og gården Holden. I eldre tid kan dette ha vært en viktig vinterrute med slede fra Snåsa/Sparbu til sjø og elvesystemet som kunne bringe en ned til Frøsøn og videre til Melardalen. I Gaundalen finnes og brynebrudd. Bryner har vært viktig eksport fra Trøndelag i fra ca 700 AD (Baug ett al 2018, Baug et al 2025). I tillegg kan det ha gått en pilegrimsveg her (Sandnes 1956:124).

Kirka kan være bygget på 1300 tallet. Dette begrunnes i at den ikke har innsnevret kor, men er helt rektangulær på om lag 60m2. Den har ikke vært bygget i stein, men i tre; muligens en enkel stavkirke.

I dag er fortsatt tuffta synlig og kilden er også aktiv. Området skjøttes og brukes aktivt av lokal brukergruppe.