Nærøykirka
Foto: Lars Forseth, Trøndelag fylkeskommune
En øy med kirke midt i leia.
Nærøya med middelalder kirka ligger midt i Nærøysundet. Gjennom dette sundet har nesten all trafikk med båt fra Sør-Norge til Hålogaland, Lofoten og Finmarka gått siden steinalderen. Allerede i bronsealderen (1800-500 før Kristus) må trafikken her ha vært omfattende. Ikke så rart da at man i middelalderen kanskje en gang på 1100 tallet reiste en steinkirke her.
Praktisk info
Praktisk info
Åpningstider
Utendørs og alltid åpen. Kun tilgjengelig med båt. Obs: øya er privat eiendom
Parkering
På Marøya
Toalett
Nei
Hvordan komme seg hit
Buss/bil til Marøya eller Rørvik. Båt derfra ut på Nærøya.
Mer informasjon
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet
Enkel sti langs vegen fra kaia/havna opp til kirka ca 2 km inn på øya
Nærøya er Njords øy og kanskje har det vært et førkristent religiøst senter. Muligens kan øya ha vært tilholdssted for såkalte sjøkonger – vikinghøvdinger. På 1100 tallet reises steinkirka, en langkirke i stein med tårn og kor. Den synes dedikert til St. Maura (fransk 800 talls helgen). Kirka var i middelalderen fylkeskirke i Ytre Namdalen, mens Ranem (Overhalla) var det for Indre Namdalen. Disse to er de eneste steinkirkene i Namdalen i middelalderen. Kirka har bygningsdetaljer (bård langs bunden av yttermuren) som kan vise til kontakt med England. Deler av «Konungs skugsjå» kan være skrevet på Nærøya. Dette er antydet ut fra noen tidsangivelser på solnedgang i dette verket (Skiggsjå er et statsvitenskapelig læreverk fra 1200 tallet). Det ene sidekapellet (Maria kapellet) skal ha vært knyttet til bondegildet på Ramstad ved Abelvær. Dette må være Gildevangen (Askeladden ID46695), hvor det er funnet bygningsrester og bla vektlodd. Ramstad er gården som innledningen til Egils saga (Egil Skallagrimsson) omtaler.
Mellom Svinøya og Nærøya ligger Martnassundet. Her ble det holdt marked fra i alle fall senmiddelalderen og frem til 1870 tallet. Det er gjort funn under dykking i sundet som kan vise til slik marked der.
Kirka var sognekirke fram til siste brannen i 1847. Da ble kirka forlatt som ruin og ny trekirke reist på Lundring. Noe som kan ha sammenheng med at reisemønster og samferdsel holdt på å endre seg – fra båt til mer bruk av vei. Kirka fikk tak omkring 1950. I 2016 raste deler av tårnet ut. Det arbeides med å gjenreise dette.
Kirka har en venneforening og den brukes til kulturarrangementer, bla konserter.
