Fotefar mot nord | Sjøgata i Mosjøen

Sjøgata i Mosjøen

Vefsn kommune

Se kart
Gate med gammel trehusbebygning på begge sider.

Sjøgata i Mosjøen med Kulturverkstedet til venstre.

Foto: Terje Rakke

Sjøgata er en historisk gate med flere fredede bygninger. Samlet forteller gata om et fargerikt liv i Mosjøen fra 1700-tallet og frem til i dag. Langs Sjøgata står Fotefar-skilt. Helgeland museum, avdeling Vefsn, ligger i Sjøgata og tilbyr guidede turer. 

Praktisk info

Åpningstider
Utendørs og alltid åpen. For åpningstider på museet se museets egne hjemmesider

Parkering
I gata og flere steder i Mosjøen sentrum

Toalett
Inne på museet

Hvordan komme seg hit
Med bil: 
Følg E6 til Mosjøen sentrum. Ta av mot bykjernen og parker i nærheten av Sjøgata, som ligger like ved elven og langs den historiske trehusrekken
 
Med buss: 
Regionale busslinjer stopper i Mosjøen sentrum. Fra busstasjonen er det en kort spasertur til Sjøgata. For oppdaterte rutetider kan du bruke Reiseplanleggeren hos Reis Nordland eller Entur

Med tog: 
Toget stopper ved Mosjøen stasjon. Herfra går du til fots mot sentrum, cirka ti minutter til Sjøgata. Oppdaterte rutetider finner du hos Entur

Mer informasjon

Om Sjøgatavandring

Hjemmeside

Fotefarhefte

Tilgjengelighet

Sjøgata (utendørs) og første etasje i museet er fremkommelig med rullestol 

Et gatehjørne med en hvitmalt trebygning med skiltet «Vikgården». Bygget har store vinduer med blondegardiner, en grønn inngangsdør og blomsterdekorasjoner. Utenfor står utemøbler, pynt og ulike varer på display, og flere bygninger i tre ligger langs gaten i bakgrunnen.
Vikgården. Foto: Terje Rakke
En person holder et stort rundt brett fylt med ulike typer lyse bakervarer, blant annet ringer, kringler og flate kjeksformede brød. Bildet er tatt innendørs i et rom med trepanel, hyller fulle av produkter og en mørk vedovn i bakgrunnen.
Bakst fra Vikgården. Foto: Terje Rakke
To personer sitter på en hvit benk på en brygge omgitt av trehus i røde og gule farger. Bryggen er bygget av lyst treverk, og bak dem står en stolpe og en livbøye festet til rekkverket. Himmelen er delvis skyet, og området gir inntrykk av et kystmiljø med tradisjonell trehusbebyggelse.
Ved Jakobsenbrygga. Foto: Helgeland reiseliv
Et lite trehus malt i lys rosa med hvite karmer står nær en asfaltert vei, omgitt av flere trebygninger i gule og hvite farger. Husene ligger tett sammen i et fjordlandskap med grønne fjellsider og lave skyer i bakgrunnen. Veien foran bygningene er våt, og vegetasjon vokser langs kanten av det rosa huset.
Husrekke i Sjøgata med Fotefar-skilt. Foto: Terje Rakke
En liten trebåt ligger stille på speilblankt vann, som reflekterer både båten og de fargerike naustene og trehusene langs bredden. Bygningene er hovedsakelig røde, gule og hvite, og ligger foran bratte, grønne fjellsider. En fugl flyr over landskapet under en klar himmel, og den rolige fjorden og den tidlige kvelden gir motivet et fredelig preg.
Sjøgata sett fra fjorden med Mjåvatn-brygga til høyre. Foto: Lars Erik Martinsen

Naust, buer og fisket som formet stedet

Den første bebyggelsen i Mosjøen besto stort sett av naust og buer som tilhørte bøndene oppover dalen. Bygningene lå i rekke langs stranda ved munningen av Vefsn, som ved mange lignende strandsteder i Nord-Norge og på Vestlandet. Her oppbevarte de båter og utstyr for fisket. I bygningene hadde de også rom for overnatting når de hadde ærend “mæ`sæ”, og når de søkte kirke på Dolstad.

Handelssted og videre byutvikling

Ferdselen til stedet ga på 1700-tallet grunnlag for to handelssteder, og etter hvert annen næringsdrift. Omkring 1850 hadde bønder og jekteskippere satt opp en nesten sammenhengende rekke sjøhus, “bryggene”, i flomålet utenfor den gamle naustrekka. 

Et engelsk selskap startet sagbruk på Halsøya i 1866. Dette satte fart i byutviklingen.  
I løpet av kort tid oppsto en gate med bolighus og forretningsgårder bak den gamle naustrekka. I 1875 fikk strandstedet bystatus, med byplan for videre vekst i mer ordnede former. 

Kampen for å bevare Sjøgata

Omkring 1970 var Sjøgata i likhet med mange andre gamle byområder truet av riving. Men motstanden mot etterkrigstidens saneringsplanlegging var våknet. Sjøgata Vel ble startet. I 1979 ble det vedtatt å bevare bebyggelsen i Sjøgataområdet. Norsk Kulturråd bidro med tilskudd til rehabiliteringen.