Foto: Nord-Troms museum
Skibotn ligger ved Lyngenfjorden og har i århundrer vært et viktig knutepunkt for handel og kulturutveksling. Allerede på 1600-tallet ble området kjent som et sentralt sted for markeder, hvor folk fra fjord, vidde og innland møttes. Her ble varer byttet, nyheter delt og sosiale bånd knyttet.
Praktisk info
Praktisk info
Åpningstider
Museet har sommeråpent i juli. Resten av året har vi omvisninger og aktiviteter etter avtale
Parkering
Det finnes tre parkeringsplasser ved museet
Toalett
Toalett på museet
Servering
Kafé på museet
Hvordan komme seg hit
Til Skibotn kan man komme med bil eller buss. Det finnes flere overnattingsmuligheter på hotell eller campingplass.
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet
Resepsjonen er universelt utformet og har en kafe. De historiske bygningene har ikke universell utforming.
Handelsmarkedene på Nordkalotten
Skibotnmarkedet var blant de største og mest betydningsfulle på Nordkalotten. Det oppsto i en tid da folk hadde behov for å skaffe varer som ikke fantes lokalt. Markedene samlet samer, nordmenn, kvener og handelsfolk fra Finland og Russland. Her kunne man kjøpe alt fra fisk og kjøtt til tekstiler, redskaper og luksusvarer. På det største var det anslått at 2000–3000 mennesker besøkte markedet.
Markedsveiene – Fra fjord til vidde
Reisen til Skibotn kunne være lang og krevende. Folk kom med båt langs fjorden, eller med reinsdyr og slede fra innlandet. Tradisjonen forteller om opptil 200 reinsdyr i én karavane! Fra Tornedalen kom folk med hest og slede, og reisen kunne ta flere dager. Skibotn ble dermed et naturlig møtested mellom sjø og land.
Skibotn som landsby
Etter hvert vokste markedsplassen til en liten landsby med hus og boder. Rundt 1900 var det 15 permanente husholdninger og mange midlertidige bygninger. Husene var enkle, ofte med ett eller to rom, og bygget i tre. Etter 1910 ble det vanligere med større bygninger, som den kjente Rasch-gården, et stort våningshus med flere rom.
Byggeskikken på markedsplassen
Husene på markedsplassen hadde karakteristiske trekk: lave bygg med torvtak og små vinduer. De var tilpasset klimaet og den praktiske bruken under markedene. Tegninger fra 1920-årene viser ulike hustyper, fra enkle ettromsstuer til større midtgangshus.
Læstadianismen – En åndelig bevegelse
På 1800-tallet fikk Skibotn en ny rolle som sentrum for den læstadianske vekkelsen. Predikanter samlet folk til store stevner, og budskapet om bot og omvendelse spredte seg raskt. Bevegelsen fikk stor betydning for kulturen i området og preget livsstilen til mange familier.
Den læstadianske tro
Troen la vekt på enkelhet, fellesskap og et pietistisk livssyn. Møtene var følelsesladde og kunne vare i flere dager. Skibotn ble et samlingspunkt for mennesker fra hele Nordkalotten, og kirken i bygda står fortsatt som et symbol på denne epoken.
Opplev Skibotn i dag
Besøk museer, historiske bygninger og kirken, og få et innblikk i livet på markedsplassen. Historien om handel, kultur og tro gjør Skibotn til et unikt reisemål for den som vil forstå Nordkalottens mangfoldige arv.
