Sulitjelma besøksgruve

Malmgruvene i Sulitjelma var i virksomhet fra 1887 til 1991, og var et av de største bergverkene i Nordland. Her ble det tidlig utviklet avanserte løsninger for drift, belysning og transport. Inne i gruva ser du boreutstyr, gamle heisrom og spor der vognene gikk. Dette viser overgangen fra enkel håndkraft til moderne elektriske systemer som gjorde Sulitjelma til et av landets største bergverk. 

Besøksgruva viser hvordan gruvedriften faktisk foregikk. Her står du i rom som var i bruk hver dag, og ser spor etter arbeid som krevde styrke, presisjon og samhold. Besøket starter med at du blir fraktet med lokomotiv og vogn dypt inn i fjellet. Inne i det gamle gruveområdet forteller erfarne gruveguider historier om gruvas drift og livet som gruvearbeider på 1900-tallet. Et besøk i gruva kan kombineres med omvisning på Sulitjelma Gruvemuseum. 

Arbeidet i fjellet påvirket hele lokalsamfunnet. Folk kom fra flere ulike steder og skapte sammen et samfunn med skole, butikker, idrett og kultur. I besøksgruva forstår du hvordan arbeid, rytme og teknologi formet hverdagen både i fjellet og i bygda utenfor.  

Arbeidslagene på brakka holdt egen kokke. Hennes arbeidsdag var lang og hard. Hun måtte opp og fyre i ovnen på nattmorran og lage frokost til formiddags skiftet. Hadde kokka flere skift på laget, gikk dagen med til matlaging og med siste servering klokka halv elleve om kvelden. Kokka sto for renholdet, hentet vann og ved og vasket lomp. Rundt 1930 var kokkas boforhold og det sosiale miljøet bedret, men arbeidsoppgavene var omtrent de samme som tidligere. 

Skeiderskene var de eneste kvinnene som jobbet i produksjonen. De skilte (skeidet) malmen fra gråberget når den knuste steinen kom på transportband gjennom skeiderhuset. Skeidingen startet opp like etter år 1900. Da var de kvinnelige skeiderskene som oftest ugifte kvinner. Fram mot 1930 besto gruppen av enker og noen eldre, ugifte kvinner.