Fotefar mot nord | Tjøtta gård

Tjøtta gård

Alstahaug kommune

Se kart
En kvinne i turkis turklær og burgunderrød sekk til høyre i bildet. Høyt gress på bakken og i enden en steinmur. Skog foran. Himmel med tett skydekke.

Gravfelt vest for Gullhaugan.

Foto: Alstahaug kommune

Tjøtta gård var høvdingsete for Hårek av Tjøtta for tusen år siden. Hårek var en av høvdingene som gikk mot Olav den Hellige på Stiklestad, og gården har gjennom tidene fortsatt som et knutepunkt for handel og politikk. I landskapet rundt gården  finner du gravhauger, steinsettinger og andre spor etter høvdinger, storbønder og husmenn. 

Praktisk info

Åpningstider
Åpent for gjester fra 1. april  
Sommersesong:  
Tjøtta Gjestegaards kafé er åpen for alle med kaffe og lunsjservering, hver dag i juni, juli og august, fra klokken 12, og kaféen er kveldsåpen med enkel servering frem til klokken 23. De tilbyr middag til gjestene som overnatter. 

Parkering og toalett
Parkering og toalett tilknyttet Tjøtta Gjestegaard 

Hvordan komme seg hit 
Med bil:  
Tjøtta Gjestegaard ligger langs Kystriksveien på Helgelandskysten, omtrent 30 minutter med bil fra Sandnessjøen. 
Med buss: 
Nærmeste stopp er Tjøtta sentrum. Gåavstand til Tjøtta gård er vanligvis rundt 5 minutter. Du finner rutetabeller på www.reisnordland.no. 
Med tog: 
Ta tog til Mosjøen stasjon, bytt der til buss mot Sandnessjøen og videre fra Fv17 til Tjøtta sentrum. 
Med båt: 
Ta ferger langs helgelandkysten, typisk fra Forvik til Tjøtta kai. 
Gåavstand er som regel 8 til 12 minutter langs lokalveien. Du finner rutetider på www.reisnordland.no. 

Andre aktiviteter og tilbud
Tjøttaspelet har i en årrekke blitt satt opp i et samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Spelet ble sist gang satt opp i 2018.

Fotefarhefte

 

Tilgjengelighet

Ikke tilrettelagt for rullestol

Et landskap med lange røtter

Tjøtta gård ligger fritt og sentralt til, rett ved sjøveien langs kysten. Sjøen trakk seg tilbake og Tjøtta-øya steg fram for ca. 3000 år siden, i bronsealderen. Gjennom jernalder og middelalder vokste Tjøtta til en storgård der høvdinger og stormenn styrte ferdsel og handel.   

Ringtunet på Leikenga

På Leikenga (lokalt «Lekkenga») ligger et gåtefullt kulturminne kalt «ringtun» eller «tunanlegg». Vi kjenner bare rundt 30 slike anlegg i Norge. Ringtun er en samling mindre hustufter rundt en åpen plass, og veggvollene rundt husene vises i dag som lave forhøyninger i landskapet. Ringtun ligger som regel på eller rett ved storgårder, men husene er annerledes enn vanlige jernalderhus. Utgravninger har vist at slike tun inneholder få gjenstander, noe som kan tyde på korte opphold. Ingen vet sikkert, men dette kan ha vært tingsteder eller samlingssteder for militære. 

Kirken som maktsymbol

Den første kirken på Tjøtta ble kanskje bygd rundt år 1000, etter at Hårek fra Tjøtta lot seg døpe. Det ble senere bygd en middelalderkirke av stein. Lynnedslag og branner i 1811 og 1843 førte til bygging av dagens kirke.  Kirken har gjennom tidene markert gårdens status, og var en viktig del av maktstrukturen. Rundt svartedauden (1350) dro gårdens eier, Erling Vidkunsson, på pilegrimsreise til Roma. Han havnet i fengsel i England, og måtte sette Tjøtta gård som pant for å betale seg ut. Slik ble også selve gården kirkegods fram til reformasjonen. 

Herregård og husmannsliv

Etter reformasjonen ble Tjøtta gård krongods under kongen, før den måtte selges for å dekke inn statens gjeld. På 1700- og 1800-tallet ble Tjøtta gård derfor et privat sentrum for handel og den mektige Brodtkorb-familien. Familien bygde opp en storslått herregård, men bak fasaden levde husmenn under strenge vilkår. De ryddet jord, fisket og arbeidet for godseieren. Livet var preget av slit og avhengighet, men også av fellesskap og utholdenhet. 

Tjøtta i dag

I dag er gården statseid og forvaltes som en del av Tjøtta fagnettverk. Kulturminnestien tar deg med gjennom landskapet der historie og natur går hånd i hånd. Turen er lett tilgjengelig og gir en unik opplevelse av Helgelands kulturarv – fra steinalder til moderne tid.