Tørfoss kvengård

Tørfoss kvengård ble ryddet på 1750-tallet og vitner om den kvenske bosetningshistorien i Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet.

På gården er det våningshus, bårstue, røykbadstu og driftsbygning samt kjøttbu, oste- og klesbu og redskapsbu. Røykbadstua er bygd etter den finske skikken i lafta tømmer. 

Våningshuset på Tørfoss er bygd i 1931 og fremstår med innredning fra mellomkrigstiden. En av buene stammer antakelig fra den første bosettingen på gården på 1700-tallet. Det er flere typiske kvenske arkitektoniske elementer på Tørfoss. For eksempel skråner alle innvendige vinduskarmer nedover. Under karmen er det en vannoppsamler. 

På Tørfoss får du et innblikk i hvordan en kvensk familie har levd og livnært seg. I bårstua finnes en bakerovn av murt gråstein og leire. Ovnen har plass til rundt 20 brød på en gang, og ble brukt av både gårdens beboere og naboene deres. Den brukes i dag jevnlig om sommeren.

Kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Kvenene kom fra Finland og Tornedalen. Fra 1700-tallet fant det sted en regulær migrasjon blant annet til områder som Reisa. Befolkningsvekst og mangel på jord var drivkreftene til at kvenene søkte ut.

Fra rundt 1830 ble det en økning i den kvenske migrasjonen. Mens de tidligere foretrakk fjordbunnene og elvedalene med rike skogressurser, ble det nå en større konsentrasjon av kvener også langs fjordene og kysten. Nå var det arbeid i fiskevær, byer og bergverk som ble viktig.

Som den samiske befolkningen, ble også kvenene utsatt for et sterkt fornorskningspress i over hundre år. Som en konsekvens av fornorskningen er det kvenske språket truet og mange har liten kunnskap om egne kvenske røtter. I dag foregår det en revitalisering av kvensk språk og kultur.