Rekonstruert fangstgrop.
Foto: Are Halse, Helgeland museum
Fangstgropene på Tromoan viser spor etter elgjakt som ble brukt gjennom mange hundre år. Du kan følge en merket sti fram til et fangstanlegg der seksten fangstgroper ligger bevart i terrenget. Her får du innblikk i et eldre bruk av landskapet og hvordan jakt har formet området.
Praktisk info
Praktisk info
Åpningstid
Utendørs og alltid åpen
Parkering
Ved Grane bygdetun og Almvassveien
Toalatt
Nei
Hvordan komme seg hit
Med bil:
Følg E6 til Trofors. Ta av inn på Troforsvegen og kjør til Grane bygdetun som ligger like ved veien. Herfra starter stien som leder inn til fotefaret på Tromoan.
Med tog:
Ta toget til Trofors stasjon på Nordlandsbanen. Følg Troforsvegen til Grane bygdetun som er startpunkt for stien inn til anlegget. Se rutetider på entur.no.
Mer informasjon
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet
Fra veien (Almassveiene) er det gruset vei inn til fangstgropanlegget som er tilgengelig for rullestol og barnevogn. Stien som går fra Grane bygdetun har smalere passasjer som er vanskelig fremkommelig med rullestol/barnevogn.
Rekonstruksjon av fangstgrop
Helgeland Museums bygningsvernavdeling rekonstruererte i 2023 ei fangstgrop på Tromoan, med god hjelp fra bygg og anleggsteknikk ved Mosjøen videregående skole.
Spor etter fangst
Fangstgropene på Tromoan er plassert i en naturlig trekkvei der elgen har vandret mellom elva og liene. Gravene er store, åpne groper som ble gravd ut i jernalderen. Rundt flere av dem ligger en voll som viser hvordan massen ble lagt opp. Dette gjør gropene lette å kjenne igjen i dag. Se kart over lokaliteten på Kulturminnesøk.
Slik fungerte fangstgropene
I bunnen sto en enkel trekonstruksjon som hindret elgen i å komme seg ut når den først hadde falt nedi. Gropene er mellom tre og seks meter i tverrmål og opptil halvannen meter dype. En av gropene på Tromoan ble rekonstruert i 2023 av Helgeland Museums bygningsvernavdeling for å vise hvordan anlegget kan ha sett ut i brukstiden. Museet fikk god hjelp fra elever ved Bygg- og anleggsteknikk på Mosjøen videregående skole til dette arbeidet. I filmen over er dette arbeidet godt dokumentert.
Alder og bruk
Undersøkelser viser at fangstanlegget var i bruk rundt syv hundre år etter kristus. Bruken kan ha fortsatt inn i senere tid. Hvem som brukte anlegget er uklart, men jakt på elg har vært viktig for både mat og materialer, og kan ha vært utført av folk som bodde i området eller beveget seg gjennom det.
Opplev anlegget
Stien til gropene er merket og lett å følge. I skogen rundt anlegget får du et inntrykk av hvordan området kan ha sett ut da gropene var aktive. Fangstgropene gir et sjeldent møte med forhistorisk bruk av naturen og viser hvordan jakt har påvirket liv og ferdsel i Grane.
Du kan gå til fangstgropanlegget enten fra parkeringen ved Almvassvegen (ca 5 munutter å gå) eller fra Grane bygdetun. Herfra går det også en merket sti opp til fangstgropanlegget. Det tar ca 20 minutter å gå opp til Tromoan og det er flere rasteplasser på veien.
