Umbukta fjellstue

I århundrer fulgte reisende dalen og vannene mellom kyst og innland. Svenske nybyggere hentet mel og varer fra Mo, mens nordmenn tok imot vilt, skinn og never fra Tärna. Når julen og påsken nærmet seg, dro hele følget over islagte vann med hest og slede. Ved fjellstua fant de varme, et godt måltid og en prat om føre, priser og nytt fra bygdene. 

Etter hvert ble veien gjennom området stadig bedre. Vinterveien kom i 1868, og sommerveien fulgte rundt 1893. På 1920 tallet gikk det rutebåt på Øveruman, og i 1939 åpnet mellomriksveien. Under krigen fikk gården en ny rolle som vaktpost og kontrollpunkt. 

Rundt Grunnvassåga, Røyneset, Kjennsvatnet og flere andre steder finnes åpne boplasser som viser at området har vært brukt i lang tid. Funn av redskaper laget av kvarts og kvartsitt, pilspisser, skrapere og store mengder avslag vitner om at folk har arbeidet og jaktet her i tusenvis av år. Ved Gressvatnet er det registrert både ildsteder og veggvoller, og kullprøver gir datering til eldre steinalder. I jordlagene er det også funnet keramikk som peker mot østlig tilknytning i forhistorisk tid. Samlet viser dette et område der folk har fulgt de samme rutene, fisket i de samme vatna og brukt de samme plassene i flere tusen år.