Fotefar mot nord | Umbukta fjellstue

Umbukta fjellstue

Rana kommune

Se kart
Hvitmalt fjellstue med lys, brune kanter. Blå himmel med noen skyer over.

Umbukta fjellstue.

Foto: Zdeno Dvorak, Salten Friluftsråd

Et møtepunkt i grenseland 

Når du kommer til Umbukta, trår du inn i et landskap som har vært i bruk i generasjoner. Fjellstua som står her i dag, vokste fram på en ryddet plass fra 183-tallet. I 1873 fikk gården rollen som fjellstue, og siden den gang har mennesker på reise stoppet her for å hvile, spise og hente krefter. Spor etter liv og ferdsel ligger fremdeles i lyngen, ved vatna og langs de gamle rutene gjennom fjellet. 

Praktisk info

Åpningstider
Sesongåpent: 1. mars til 1. oktober. Fra kl. 11:00 – 18:00. 

Fasiliteter
Kafé og servering 
Overnatting
Muligheter for å holde konferanser, bursdagsfeiringer o.l. 

Hvordan komme seg hit 
Med bil: 
Kjør E12 østover fra Mo i Rana. Følg veien i omtrent 35 kilometer til du ser avkjøringen til fjellstuen. Adkomsten er via helårsvei 

Med buss: 
Bussrute 18 373 stopper i nærheten av Umbukta Fjellstue og kan være et alternativ for reisende fra regionen. 

Turforslag
Fottur til Østerdalsknabben fra Lappsetan 
Høydemeter: 550 høydemeter totalt 
Tidsbruk (tur/retur): 2t 30min 
Vanskelighetsgrad: Middels krevende fottur 
Sesong: Jun-Okt 

Mer informasjon

Fotefarhefte

Hjemmeside

 

 

 

Tilgjengelighet

Rampe er tilgjengelig.  

Det er ikke tilrettelagt med HC toalett. 

Handelen som bandt folk sammen

I århundrer fulgte reisende dalen og vannene mellom kyst og innland. Svenske nybyggere hentet mel og varer fra Mo, mens nordmenn tok imot vilt, skinn og never fra Tärna. Når julen og påsken nærmet seg, dro hele følget over islagte vann med hest og slede. Ved fjellstua fant de varme, et godt måltid og en prat om føre, priser og nytt fra bygdene. 

Etter hvert ble veien gjennom området stadig bedre. Vinterveien kom i 1868, og sommerveien fulgte rundt 1893. På 1920 tallet gikk det rutebåt på Øveruman, og i 1939 åpnet mellomriksveien. Under krigen fikk gården en ny rolle som vaktpost og kontrollpunkt. 

Gamle spor i nytt lys

Rundt Grunnvassåga, Røyneset, Kjennsvatnet og flere andre steder finnes åpne boplasser som viser at området har vært brukt i lang tid. Funn av redskaper laget av kvarts og kvartsitt, pilspisser, skrapere og store mengder avslag vitner om at folk har arbeidet og jaktet her i tusenvis av år. Ved Gressvatnet er det registrert både ildsteder og veggvoller, og kullprøver gir datering til eldre steinalder. I jordlagene er det også funnet keramikk som peker mot østlig tilknytning i forhistorisk tid. Samlet viser dette et område der folk har fulgt de samme rutene, fisket i de samme vatna og brukt de samme plassene i flere tusen år.