Fotefar mot nord | Væremfeltet

Væremfeltet

Grong kommune

Se kart
En bred sti i en skog går mot et åpent gresskledt landskap. Noen stolper og en haug kan ses på en gresslette. Skog bak. Et fjell skimtes i bakgrunnen og hvit himmel.

Fra Væremfeltet.

Foto: Trøndelag fylkeskommune

Ringformet tunanlegg og gravfelt i Grong.

Væremfeltet er et ringformet tunanlegg og gravfelt i Grong. Ringforma tunanlegg består av hus bygget i en sirkel eller halvsirkel rundt et åpent tun. På Værem er det i tillegg gravhauger. Rett Nord for anlegget ca 400 m unna ligger det en storhaug på 34 m i diameter. Slike ringtun finnes i Hålogaland, Trøndelag og Rogaland. Anleggene i Trøndelag synes alle å kunne dateres til 800-1000 tallet (Yngre jernalder).

Praktisk info

Åpningstider
Utendørs og alltid åpen

Parkering
Ja

Toalett
Nei

Hvordan komme seg hit
Bil til Grong m E6. Svinge av fylkesveg 760 til Bergsmoen. Skiltet avkjøring fra fylkesvegen her.

Mer informasjon

Visit Namdalen

Fotefarhefte

Tilgjengelighet

Ikke tilgjengelig med rullestol

Væremfeltet består av 13 synlige hustufter i en sirkel rundt et åpent tun. I tillegg ligger det en stor og 4 mindre gravhauger utenfor, men tett inntil tunet. På noen flyfoto se ut som det kanskje er et par tufter til. I tillegg ligger det en mengde kokegroper rundt feltet og innimellom hustuftene. Det er uvanlig at rester av kokegroper er synlige. Noen av disse gropene kan ha vært brukt flere ganger.

De ringforma tunanlegga er ikke mange – ca 30 slike er kjent mellom Jæren og Hålogaland. De tre kjente anlegga i Trøndelag er i tillegg til Værem, Skei i Sparbu og Heggstad i Verdal. Datering er spredd fra yngre romertid (200-300  tallet) til Vikingtid (Skei – Heggstad – Værem).

Anleggene har blitt tolket på litt ulikt vis. Tildels blir de tolket som tingplasser – lokaliteter for rettslig og politiske møte. Tingene er kjent fra Vikingtid og inn i mellomalder i Trøndelag. Frostatinget ble etablert på 900-1000 tallet som et stort fellesting. Men en annen funksjon for anlegga kan ha vært som kaserner og samlingsplasser i militær sammenheng. Et eksempel kan ha vært bruk som samlingsplass før vikingtokt. I Trøndelag finnes det en god del gravfunn med innhold som viser tidlige plyndringstokt til de britiske øyene. Gravfunnet med tre båtgraver inneholdene et Irsk relikvieskrin fra Melhus i Overhalla (rett Vest for Bertnem), er et slikt eksempel.

Husa er små. Ikke mer enn 8-11m lange og 8-10 m breie. De har ikke nødvendigvis hatt tak båret av stolper. Hvert hus kan ha representert ett område i Namdalen. 8-10 mann i hvert hus gir ca 100-130 menn.

«Luftfoto av en lys, gresskledd åpning i et skogområde. Det åpne feltet er omgitt av tett, mørkgrønn barskog, og i nedre del av bildet ligger en rund, gresskledd forhøyning. En smal sti eller tråkk kan sees på høyre side av åpningen.»
Værem sett ovenfra. Foto: Trøndelag fylkeskommune
«Et fargerikt, topografisk visualiseringskart som viser sirkulære og ovale forhøyninger markert med tall. Kartet består av teksturerte overflater i lilla, blå, gule og grønne nyanser, med en tydelig skrå kant øverst til høyre. Et kompassymbol vises i det øverste hjørnet, og en målestokk ligger nederst til venstre.»
Bilde fra Værem med Lidar (Lidar er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon). Foto: Trøndelag fylkeskommune
«Et fargerikt topografisk visualiseringskart som viser et område med ujevnt terreng. I midten ligger en gruppe sirkulære forhøyninger og groper arrangert i et mønster. Området rundt vises i kontrastfarger i lilla, blått, grønt og rødt, som fremhever høydeforskjeller. Kartet er vist i skrå vinkel med en markert svart bakgrunn langs to kanter.»
Bilde fra Værem med Lidar (Lidar er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon). Foto: Trøndelag fylkeskommune