Fotefar mot nord | Dyrøya

Dyrøya

Dyrøy kommune

Se kart
Utsikt over et grønt dalføre omgitt av tett skog, med bratte fjellsider på høyre side og en fjord som strekker seg utover til venstre. I bakgrunnen ligger snødekte fjell under en skyet, men lys himmel.

Dyrøya mot Senja.

Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune

Gammelt øysamfunn - midt i leia. 

Å besøke Dyrøya er en reise i tid. Dyrøya har siden steinalderen hatt bosetting og øya er rik på kulturminner. Har du god tid er det fint å sykle på Dyrøya – og kombinere med vandreturer på fotefarstiene. Noen av kulturminnene er dessverre preget av gjengroing og manglende vedlikehold, men du kan likevel få gode natur- og kulturopplevelser her.

Praktisk info

Åpningstider
Alltid åpent

Parkering
Ja

Toalett
Nei

Hvordan komme seg hit
Med bil:
Dyrøya ligger i Solbergfjorden, mellom Senja og fastlandet. Dyrøybrua forbinder fastlandet med Dyrøya.
Med hurtigbåt:
Hurtigbåten mellom Tromsø og Harstad stopper i Brøstadbotn, ca 5 km fra Dyrøybrua. Det er mulig å ta sykkel med på hurtigbåten. 
Med buss:
Se Svipper - reiseplanlegger
 

Fotefarhefte

Tilgjengelighet

De fleste veier er tilgjengelig med rullestol. 

Fra Dyrøya. Av Dag Arild Larsen, Midt-Troms museum

Dyrøy kirke

Kirka i Dyrøyhamn nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1589, mens gården nevnes alt i 1370. De rike fiskeriene i seinmiddelalderen finansierte kirka og vakker kirkekunst. Når fiskeriene sviktet fikk det konsekvenser også for kirka. I 1770 var kirka i så dårlig stand at den ble revet.

Holm ble det nye kirkestedet i 1777. Her ble det først reist en liten korskirke. Denne ble i 1805 erstattet av den nye (nåværende) langkirken.  Flere vakre gjenstander som hadde tilhørt middelalderkirka i Dyrøyhamn ble overført til kirka på Holm. Blant annet et messehagl i fløyel, et sølvkrusifiks.

Området Mikkelbostad – Hagenes

Mikkelbostad ligger helt sør på Dyrøya, godt skjermet for vind fra nordvest. Flere funn av gjenstander tilbake til yngre steinalder bekrefter områdets lange kontinuitet. I skriftlige kilder fra 1567 er gården Miklibostadr første gang nevnt. Datering fra gårdshaugen viser at gården ble ryddet alt på 1200-tallet.

Ved Hagenes er det hustufter fra yngre steinalder, i tillegg til et gravfelt med sju gravrøyser fra jernalder. I jernalderen var det vanlig å plassere gravrøyser godt synlige i landskapet, og med utsikt mot skipsleia. Kulturminnene på Hageneset kan i dag være vanskelig å se pga gjengroing.   

På Hagenes er det også et kystfort fra andre verdenskrig. Området er et populært utfartssted i vakker natur og med fantastisk utsikt utover hav og fjell.

Gården Vinje består i dag av flere bruk. Her er et fint kulturmiljø med spor tilbake til jernalder og bygninger fra 1800-tallet frem til i dag. Skolen på Vinje ble nedlagt i 1966 og er i dag lokalt skolemuseum med inventar og utstyr intakt.

Fra Skogshamn til Storelva

Også på yttersiden av Dyrøya har det vært bosetting helt tilbake til yngre steinalder og gjennom jernalder og middelalder. Etter svartedauen ble gårdene liggende øde frem til området igjen ble tatt i bruk på 1700-tallet. Langs den gamle ferdselsveien mellom Skogshamn og Storelva   kan du vandre i vakkert landskap og se kulturminner fra tidlig bosetting på yttersida. 

Platinareven fra Dyrøy

Det er ikke uten grunn at reven pryder kommunevåpenet til Dyrøy kommune. I 1933 ble platinareven Mons, som var halvt platinarev og halvt sølvrev født på Vinje. Pelstypen ble svært etterspurt, og på en auksjon i New York ble et skinn solgt for 11000 dollar! I minkavlen hadde mutantene enorm betydning. Mons fra Vinje satte i gang et skred av veldige dimensjoner i verdens pelsdyravl.