Fotefar mot nord | Gollevárri kulturminneområde

Gollevárri kulturminneområde

Tana kommune

Se kart
Åpent landskap. Stolpe med Fotefarskilt festet med lyste steiner foran i bildet. Vidde og åser fremover og en himmel med lett skydekke.

Gollevárri kulturminneområde

Foto: Kristin Foosnæs, Finnmark fylkeskommune

Langs kulturminneløypa i Gollevárri i Tana kommune kan du finne spor etter forhistorisk villreinfangst. Fangstanlegget her er det største i Finnmark, med flere hundre fangstgroper som ligger i rekker. 

Praktisk info

Åpningstider
Stien er alltid åpen. 

Parkering
Det er parkeringsplass ved starten av løypa, langs riksvei 895, ca. 7 km sør for Skiippagurra. 

Toalett
Nei

Hvordan komme seg hit
Med bil:
Følg E6 og kjør inn på Riksvei 895 mot Finland. Følg RV895 i ca. 6 km. Du vil se en parkeringsplass på venstre side av veien (når du kjører retning Finland) – her starter kulturstien.

Om turen
Løypa er om lag 6 km lang, stedvis er det bratt og ulendt terreng. Ta på gode sko, da det kan være litt fuktig enkelte steder. 
For turbeskrivelse se Perletur

Fotefarhefte

Tilgjengelighet

Løypa er ikke tilrettelagt for rullestol 

Grop i landskapet under noen trær. Bakke med gress og mose. Himmel med skyer øverst.
Fangstgrop Foto: Kristin Foosnæs, Finnmark fylkeskommune
Åpent landskap med en grop nærmest. Noen busker og så noen åser i bakgrunnen. Himmel med skydekke øverst.
Fangstgrop Foto: Kristin Foosnaes, Finnmark fylkeskommune

Villreinfangst i Gollevárri

Villreinen trakk hver vår og høst mellom sommerbeitene ute på Varangerhalvøya og vinterbeitene på innlandet. Reinen passerte da eidet mellom Varangerbotn i øst og Tanaelva i vest. Tvers over trekkruta bygde folk et stort fangstanlegg, trolig i tidsrommet vi kaller samisk jernalder. Ennå i dag, flere hundre år etter at villreinen er borte og anlegget gått ut av bruk, kan man se fangstgropene som lange rekker i marka. 

I nærheten av fangstanlegget finner en rester av steinsatte groper, kjøttgjemmer, hvor kjøttet ble oppbevart under fangsten. Folket som brukte og holdt oppsyn med anlegget, hadde sin sesongboplass på en liten høyde sør for fangstanlegget. I dag er sporene etter disse gammene svakt synlige som lave gressvoller.

Ved å følge den merka stien får du oppleve disse kulturminnene, Etter at du har forlatt riksveien og kommet et stykke innover dalen, passerer du fangstanlegget. Både østover og vestover ser du rekker av fangstgroper, som er over 500 i antall. 

 

«Landskapsfoto av et åpent høstlig terreng med gyllenbrune lyngområder i forgrunnen. I midten av bildet slynger en stille elv eller innsjøarm seg gjennom landskapet. Fjell og lave åser ligger i bakgrunnen under en grå og overskyet himmel.»
Fra turstien. Foto: Aina Alice Ronte Santamaki
«Værslitt treskilt i forgrunnen med tekst som peker mot ulike turstier. Skiltet står i et åpent høstlandskap med gule og brune lyngområder og spredte, bladløse trær. I bakgrunnen strekker et lavt, kupert terreng seg under en grå og overskyet himmel.»
Fra turstien. Foto: Aina Alice Ronte Santamaki
«Utsikt over et vidstrakt landskap med lave åser og en lang, smal vannflate som slynger seg gjennom terrenget. Forgrunnen består av lav vegetasjon i dempede grønn‑ og bruntoner. I bakgrunnen ligger fjell og et bredt, grått skydekke som gir scenen et dempet og kjølig preg.»
Fra turstien Foto: Aina Alice Ronte Santamaki
«Treskilt med to retningspiler står i et åpent, høstlig terreng. Skiltet peker mot to ulike stier og står omgitt av lave busker og noen tynne, bladløse trær. Bak skiltet brer et kupert landskap seg under en grå, overskyet himmel.»
Fra turstien. Foto: Aina Alice Ronte Santamaki