Fra grenseoppgangen i 1896.
Govva: Grensenlandmuseet/DigitaltMuseum
Velkommen til fotefaret ved Grense Jakobselv, også kjent som «Grensen» på folkemunne. Fotefarstien går igjennom et dalføre langs den vestlige bredden av den norsk-russiske grenseelva Jakobselva og ned til munningen ut mot Barentshavet. Grense Jakobselv har et rikt naturlandskap hvor man kan finne spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til steinalderen.
Práktihkalaš dieđut
Práktihkalaš dieđut
Adresse:
Kjelvika 1, 8264 Engan.
Åpne i Google maps
Åpningstider sommersesong: 19.juni - 10. august. Tirsdag – søndag kl. 11-16.
Parkering: Stor parkeringsplass/rasteplass ved gangsti til husmannsplassen.
Toalett: Utedo ved begynnelse av stien fra parkeringsplassen.
Beasatlašvuohta
Beasatlašvuohta
Bakker som gjør at det er en fordel med assistent for bevegelseshemmede. Husene er ikke tilpasset bevegelseshemmede.
Riksgrensen mellom Norge og Russland er på 196 km målt fra munningen av Grense Jakobselv i nord til Treriksrøysa i Øvre Pasvik i sør. Elva springer ut fra vannet Vuorjánláđvi på Grensefjellet, ca. 1 km fra den norsk-russiske grensen. Grensen går i elvas djupål og markeres i tillegg av nummererte grensestolper på begge sider.
Grunnfjellet her inneholder sjeldne forekomster av bergarter og mineraler. Her møtes vestlige og østlige planter og dyr noe som er med å skape et unikt naturmangfold.
Funn av steinredskaper og keramikk viser at mennesker allerede for 10 000 år siden brukte området. På terrassene langs elva og ved fjorden finner vi også samiske gammetufter fra nyere tid.
Grense Jakobselv var før grenseoppgangen i 1826 en del av den skoltesamiske Petsjenga siidaen. Området har også vært brukt av nordsamiske sjøsamer og reindriftssamer.
Fra midten av 1800-tallet vokste det fram et livskraftig norsk bygdesamfunn på rundt 100 innbyggere. De fikk etter hvert sin egen kirke, skole, posthus, telegraf, tollstasjon og ulike foreninger. Bygda ble derimot helt fraflyttet på 1970-tallet.
Funn av steinredskaper og keramikk viser at mennesker allerede for 10 000 år siden brukte området. På terrassene langs elva og ved fjorden finner vi også samiske gammetufter fra nyere tid.
