Bjarkøy

Kulturstien tar deg gjennom et landskap med spor etter generasjonene som har holdt til her, fra yngre steinalder fram til i dag. Like bak dagens naustrekke har arkeologer funnet spor etter naust fra jernalder og middelalder. Øvergården, med den store gårdshaugen, kan være stedet hvor Tore Hund og Bjarkøyætta hadde sitt hovedsete. Her var det god utsikt til skipsleia både mot nord og sør. Gravrøysene på Frihågen viser noe av gravskikken i vikingtiden. Ved å følge den merkede fotefarløypa kan du kan også besøke bautasteinen Pila, Bjarkøy kirke og minnebautaen over Tore Hund.

I Snorres saga om Olav den hellige fortelles det om høvdingsetet på Bjarkøy i Hålogaland, heimplassen til Tore Hund, «den mektigste mannen der nord…». Tore Hund ble født rundt 990, en tid preget av store konflikter. De gamle høvdingedømmene var truet av sterke krefter i sør. Kong Olav Haraldsson kjempet for et sentralkongedømme med kristendommen som ideologisk plattform. I slaget på Stiklestad i 1030 var det, ifølge sagaen, Tore Hund som gav nådestøtet som drepte kongen.

Bjarkøyætta var den eneste nordnorske høvdingslekten som beholdt sin posisjon etter rikssamlingen. Ættas sterke innflytelse er omtalt i flere skrifter fra middelalderen. Bjarne Erlingsson av Bjarkøy (1250-1313) var etterkommer etter Tore Hund. Han satt som formann i Riksrådet etter Magnus Lagabøters død. Bjarnes brorsønn, Erling Vidkunsson (1292-1355) var stedfortreder for den mindreårige kong Magnus Eiriksson, og var senere en av kongens fremste rådgivere. Etter et arveoppgjør på slutten av 1300-tallet ble Bjarkøygodset delt mellom arvinger sør i landet og etter hvert overtatt av andre slekter.